Heia bloggen! Jeg heter Elias, og skal begynne på 3. året ved EL-SYS til høsten. Over sommeren har jeg jobbet som utvikler for Skatteetaten med en chat-robot som skal konkurrere med den eksisterende, og vil gjerne dele litt av arbeidshverdagen min med dere. Hvis dere er helt uinteresserte i relevante sommerjobber og tankene mine, kan jeg friste med en foolproof step-by-step guide til «Få bordtennisbord på jobben».
Skatteetaten har allerede en fungerende chat-bot basert på rammeverket til Boost.ai, men ønsket å utforske andre rammeverk på markedet. Oppgaven vår for sommeren er derfor å bruke et annet rammeverk, Kindly, til å utvikle en konkurrerende robot. Teamet består av meg og to andre studenter, Annika og Elias 2, pluss veilederen vår Laura. Annika er teamets språkekspert, og begynner på en mastergrad i informatikk og språkteknologi ved UIO til høsten. Elias 2, eller «Larsen» som han heter for sommeren, er teknisk sjef, og begynner på sisteåret på en mer klassisk informatikkmastergrad ved NTNU. Jeg er den heldige innehaver av det prestisjetunge og viktige ansvaret som testsjef, og har oppgaven med å sikre at testingen av robotene er realistisk og svarer på problemstillingen.
Oppgaven vi har fått tildelt er flerdelt og kompleks. I løpet av åtte uker skal en robot bygges, opptrenes, forbedres, testes, og resultater dokumenteres. Det jeg er vant med å høre fra de andre som har relevante sommerjobber er at man «blir godt innført i alt man skal drive med før man begynner å jobbe».
Ikke her.
Vi ble kastet rett ut i produksjon allerede fra første ekte arbeidsdag, og har lært og utviklet oss etter hvert som utfordringer og problemer dukket opp. Men, som EL-SYSER er man godt vant med å motta utfordringer med større eller mindre grad av klarhet i arbeidsoppgavene. Du som begynner nå til høsten må bare glede deg til alle de kalde sene kveldene i Koopen, hvor du jobber delvis i blinde, uten helt å vite hvor og hva du vil.
Og her, endelig, etter my om og men, kommer vi endelig til poenget. Mitt magnum opus. For når jeg ble spurt om å skrive dette innlegget fikk jeg beskjed om å trekke frem relevante fag og forkunnskaper. Og hallo, jeg forstår hvorfor. Når du som førsteklassing sitter hjemme i de mørke novembertimene, med Calculus 1: A complete course by Adams & Essex på den litt for billige og ukomfortable kontorstolen, og skjønner fint lite av hva du skal bruke arctangent eller delta-epsilon til i arbeidslivet, det er da du minnes dette blogginnlegget, og finner trøst og motivasjon i at dette brukes hver dag i arbeidslivet.
Men, de gjør jo ikke det.
Jeg har ikke brukt Matematikk 1, 2, 3 eller 4 en enste gang, sett bort fra den gangen jeg regnet ut hvor mange kebab jeg hadde råd til før neste lønning.
Så hvorfor lærer vi det da?
Det finnes flere gode svar. Vi skal lære oss å lære, tilegne oss ny kunnskap, bygge et tungt og solid teoretisk fundament vi kan spisse i arbeidslivet. Putt inn din favorittforelesers utsagn. Men, jeg vil også du skal vite at det er andre ferdigheter som i de aller fleste jobber er minst like viktig. Ting en arbeidsgiver ser etter i deg som søker. Entusiasme, samarbeidsvilje, humor, positivt fokus og motivasjon. Problemløsning.
Såkalte «myke» ferdigheter.
De tingene som læres og utvikles i frivillige verv, i Koopen sene kvelder sammen med gode studiekamerater, som læringsassistent og på fritidsaktiviteter.
I jobben blir jeg daglig møtt av nye utfordringer, om det er asynkroniserte funksjoner i JavaScript som ødelegger informasjonsflyten, Larsen som ikke klarer å lese (den stygge) koden min, eller roboten som ikke klarer å svare på noe DEN ABSOLUTT BURDE KUNNE SVARE PÅ. Det er en kombinasjon av kunnskapene i teamet som løser de aller fleste problemene, og jeg er absolutt glad for å ha den teoretiske ryggsekken anskaffet de to første årene på studiet, men den hadde ikke vært verdt mye uten erfaringene fra prosjekt-emner, verv, og det uerstattelige samarbeidet og diskusjonen med studiekamerater.
Så til deg som sitter der med Calculus 1: A complete course by Adams & Essex, og som ikke føler mestring i møte med riemannsum, og som vurderer om siv-inglivet kanskje ikke er noe for deg. Kom deg gjennom det, men se ikke tilbake!
Vi trenger deg, hilsen arbeidslivet!
Og så over til det i hvertfal 14.13% av leserne er interessert i:
Anskaffelse av bordtennis-bord – med bilder
- Spør arbeidsgiver om de har et bordtennisbord. Hvis JA er målet allerede nådd, gratulerer du jobber hos riktige folk. Hvis NEI gå videre til steg 2.
- Spør om de har vurdert anskaffelse av bordtennisbord, og at dette er en super pause fra tungt hjernearbeid, og at din og dine medansattes produktivitet hadde skutt i været med et bordtennisbord.
- Får du f.eks. beskjed om at det finnes andre alternativer, må du høflig forklare at det ikke er slik det fungerer.
- Går det for tregt vil jeg anbefale å droppe «Jeg trodde enhver IT-bedrift med respekt for seg selv hadde bordtennisbord …»
- Du har bordtennisbord på jobben, gratulerer, eller en svært irritert arbeidsgiver, kondolerer.
Og skaff deg en bedre kontorstol!